 |
 |
|
|
|
|
|
||||||||||||
|
|
Kommentar til endringer av regulativet for 2010
Matrikkellova Lov om eigedomsregistrering (Matrikkellova) ble vedtatt 17.06.2005 og skal tre ikraft 01.01.2010. Dette innebærer at flere lover gis endringer eller helt oppheves slik som delingsloven som til nå har vært hjemmelen for fastsetting av gebyr for oppmålingsarbeider m.m. Dette er grunnlaget for at nytt regulativ er utarbeidet for oppmålingstjenester.
Kommunene har hjemmel i matrikkelloven § 32 til selv å fastsette gebyrregulativ. Det vil si at gebyrregulativet må vedtas av kommunestyret. Denne vedtaksmyndigheten kan ikke delegeres. Gjennom dette skal kommunen skaffe seg kostnadsdekning for arbeid etter loven.
Matrikkelloven har økt krav til dokumentasjon i tilknytning til oppmålingsforretning, klarlegging av rettigheter med videre. Heretter er det ikke bare grenselinjer som skal være i fokus, men også rettigheter.
Ingen instans er tildelt ansvaret for å utarbeide en mal for gebyrregulativ for hele landet. Dette har resultert i svært store forskjeller fra kommune til kommune både hva gjelder gebyrstruktur, -størrelse og -praksis. KS har sett det naturlig å medvirke til utarbeiding av en nasjonal samordnet gebyrmal. KS har derimot ikke funnet det riktig å utarbeide veiledende gebyrsatser, idet satsene må fastsettes på grunnlag av kostnadene knyttet til arbeid etter matrikkelloven i den enkelte kommune. Kommunene er oppfordret til å samarbeide om nye satser etter matrikkelloven slik at de lokale variasjonene ikke blir for store.
Gebyrregulativet er i hovedsak bygget opp etter samme mal som nåværende gebyr etter
delingsloven, men pga. forskjeller i de to lovene vil det også være noen forskjeller i gebyrene.
Gebyrsatsene for oppmåling av en vanlig boligtomt blir holdt omtrent uendret. Det samme gjelder for tilleggsareal og grensejusteringer (men det kan bli forskjeller i enkeltsaker pga nye arealintervall i gebyret som slår ulikt ut).
Grensepåvisninger har tidligere bare hatt ett gebyr, uansett om grensen tidligere har vært koordinatbestemt eller ikke. Nå blir det billigere å få påvist tidligere koordinatbestemt grense, mens det for ikke-koordinatbestemt grense ikke blir større endringer.
Målet med gebyr for tjenester etter Matrikkelloven er at kommunen skal få dekket sine utgifter (selvkost). Statens kartverk har antydet at kommunene bør heve satsene noe fra de gamle gebyrene fordi den nye loven med forskrifter vil kreve mer arbeid for kommunene i hver enkelt sak. Rådmannen mener det er vanskelig å forutsi hvor mye ekstra arbeid den nye loven medfører. Rådmannen mener derfor det er naturlig å foreta en ny vurdering av nivået på prisene om et år eller to. I likhet med det gamle regulativet, inneholder også dette nye et punkt om urimelig gebyr som kan brukes dersom vi ser at noe blir urimelig dyrt.
For å få et enhetlig utgangspunkt for gebyrsatsene har administrasjonene i kommunene Os, Tolga, Rendalen, Tynset og Alvdal i møte den 24.11.09 blitt enge om et felles utgangspunkt for gebyrsatsene som et utgangspunkt for den nye loven. Det er ukjent hvor mye merarbeid som følger av den nye loven. Satsene kan korrigeres, slik at vi i løpet av 3-5 år går i balanse etter selvkostprinsippet.
Det legges ikke opp til vesentlige endringer i avgifter/gebyrer for 2010 ut over en justering for generell lønns- og prisstigning.
Plan – og bygningsloven 2008
Den 27.6.2008 ble det vedtatt ny plan- og bygningslov hvorav plandelen i loven trådte i kraft
01.07.2009. For byggesaksdelen av loven er det varslet ikrafttreden 01.07.2010.
For plandelen i loven er det gitt en helt ny kapittelstruktur. Innholdet er også i noen grad endret. Dette betyr at vårt nåværende gebyrregulativ må omarbeides for tilpasning til den nye loven og forskriftstekstene. I utgangspunktet er betalingssatsene forsøkt holdt på det samme nivået som tidligere med noen endringer i forhold til lovens nye bestemmelser.
Med bakgrunn i at det nå er kommet ny plandel i plan- og bygningsloven, kan det stilles krav til at det skal utarbeides planprogram. Dette gjelder planer som kan få vesentlig virkning for miljø- og samfunn eller er i strid med overordnede planer. Det tas inn nytt gebyr for dette. Planprogram kan unnlates for nærmere bestemte reguleringsplaner når disse er i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering og hvor virkningene er tilfredsstillende beskrevet i overordnet plan, jf. pbl § 12-9.
For kontroll og behandling av reguleringsplaner – detaljregulering er gebyret endret slik at det nå betales etter planarealets størrelse, og ikke etter planens kompleksitet. Dette begrunnes med at det lettere kan fastsettes korrekte gebyr for planbehandlingen allerede ved oppstart og er derved mer forutsigbart for tiltakshaver/konsulent.
I pbl § 12-4 er det innført en gjennomføringsfrist på fem år for private reguleringsforslag etter vedtak. Etter den tid kan ikke tillatelse til gjennomføring av planen gis, uten nytt planvedtak. Etter søknad kan fristen forlegnes med inntil to år av gangen. Det er foreslått et nytt gebyr pkt. 3.1.4 for denne behandlingen.
For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelse som utarbeidelse av ny plan, jf. pbl. 12-14.
Det som tidligere var mindre vesentlig reguleringsendring heter nå mindre endring. Små endringer kan behandles administrativt hvis det ikke kommer inn merknader i forbindelse med høringen. Det foreslås derfor å differensiere gebyret ved at det tas et gebyr for administrativ behandling og et for politisk. Dette med bakgrunn i at administrativ behandling krever mindre ressursbruk.
Når det gjelder dispensasjonsbehandling er dagens erfaring at gebyret er for lavt i forhold til at dette er relativt arbeidskrevende saker. Ut fra timeforbruk pr. dispensasjonssak er det derfor rimelig å øke dette gebyret tilsvarende lik som for små endringer og mindre endringer. Dette vil også harmonisere bedre med intensjonen i den nye planloven.
Med den nye planloven er krav til planens kvalitet skjerpet. Rådmannen ser derfor at det er ønskelig å innføre et gebyr for de tilfellene der kommunen ser seg nødt til å sende planen i retur til tiltakshaver/konsulent for å bli rettet opp slik at bestemmelser, planbeskrivelse, plankart og annet er i samsvar etter ny planlov.
Videre er det innført et nytt punkt 4.2.5.1 pkt. d som omhandler byggesaksbehandling av uthus, garasje eller anneks i samme sak. Ut fra rimelighensynet er det etablert praksis som nå ønskes inn som et eget punkt. Det samme gjelder for pkt. 4.2.7 tilbygg landbruk økes slik at det samsvarer med regulativets pkt. 4.2.5.2 a enkle tiltak.
Kommunestyret behandlet saken i møte 17.12.2009 sak 81/09 og fattet følgende vedtak:
|
|
|
