InnledningDenne leden har sitt utspring i ideen om pilegrimsvandring fra Vadstena kloster i Sverige til Nidaros. Vadstena kloster var hovedsete for den europeiske Birgitta-dyrkelsen. Vadstena ble derfor den viktigste valfartsbyen i Sverige.I Nidaros (Trondheim) lå erkebispesetet i Norge. Relikvieskrinet til Olav den Hellige befant seg i Nidarosdomen , og byen ble av den grunn et viktig valfartsmål for den katolske kirken.
På denne bakgrunn ligger det nært å tro at det har foregått vandring mellom disse to stedene langs ulike veger. I Trysil og i Rendalen er det flere funn som er klare indikasjoner på pilegrimsvandring. Sjøl om det ikke er registrert så klare funn i Tynset, er det ingen grunn til å tro at pilegrimene stoppet i Rendalen.
Valget av trase har vært gjenstand for diskusjon, både i Tynset og i de andre kommunene, og vil bli det i framtida. Det utslagsgivende for oss i Tynset ble sannsynligheten for at traseen er blitt brukt koblet med hensynet til dagens vandrere og deres maksimale opplevelse av turen.
Det er naturlig å starte vandringa i Tynset kommune i Rendalen, ved Fonnås. Det er en dryg marsj helt fram til Olsberg i Tylldalen, så det anbefales å ta med telt og overnatte i området øst for Kommern. Det vil gi turen en ekstra dimensjon. Det gir også mulighet til å ta en tur opp på toppen av Kommern og nyte ei fabelaktig utsikt.
Det går også an å starte ved Skorsåsetra. Da blir en dryg dagsmarsj til Olsberg mulig.
Her starter beskrivelsen ved Skorsåsetra.
Grensa mot Rendalen på Fonnåsfjellet - Olsberg
Rendalen avslutter leden ved Skorsåsetra. Herfra går vi nordover noen hundre meter til vi kommer på en sterkere veg som svinger østover opp i snaufjellet. Ved den første varden og ei stikke i vegkanten tar leden av fra vegen opp mot Skorså-høgdan. Her er det flatt og fint lende med god utsikt til alle kanter, og vi har fin oversikt over alle fjellpartiene rundt oss: Rendalssølen i sørøst, Tronden, Kommern og Eggjevorda i nord, Rondane i vest og Elgpiggen mot nordøst. Jutulhogget, Nord-Europas største canyon, er godt synlig rett i vest. Leden følger høydedragene nordover, og er merket med stikker og logoen malt på steiner.
Ropartjønna. Navnet skriver seg fra beretningen om at ei tjenestejente skal ha druknet det nyfødte barnet sitt i en av disse tjønnene. Seinere hørtes stadig barnerop – barnet gikk igjen som "ropar". Her har det også stått et vegmerke, en varde, som dessverre er revet. Leden er merket ned til stranda på Søndre Ropartjønna. Derfra går den nordover på vestsida av begge Ropartjønnan, og her passerer vi tuftene etter et gammelt hus. Gamle sagn i Tylldalen sier at dette var kvileplass for pilegrimer. Vi passerer også en dam.
Vi går på østsida av Kommern, og passerer de første gravrøysene som er de mest interessante fornminnene på turen. Eksistensen av disse gravrøysene og branngravene er et tegn på at trafikken har gått i dette området allerede i lang tid før pilegrimstrafikken tok til. Navnet Kommern kan komme av det oldnorske kumbl, som betyr minnesmerke, men det er også en annen forklaring. I disse fjelltraktene bodde en gang to jutulbrødre, Abbal og Taggar. Sistnevntes kone het Komma. Abbals kone het Ra, og som følge av krangel mellom de to, oppsto det også uvennskap mellom de to brødrene. Sagnet sier at de drepte hverandre ved steinkasting. De enorme steinene ligger på berghamrene vi har rett foran oss, Abbalvorda og Taggarvorda.
Området øst for Kommern er ei lita naturperle med fjell, steinrøyser, moserabber, lyng, skog og vatn konsentrert på et lite område. Her vil det være et ideelt sted å slå opp telt for de som baserer seg på overnatting på turen. En tur opp på toppen tar en kort time, og ingen vil angre på det. Herfra ser en blant annet så langt som til Forrollhogna i nord.
Tatertjønna. Vi fortsetter nordover på høgdedraget nord for Kommern, og passerer flere gravrøyser. På høyre side passerer vi Tatertjønna. På folkemunne går det to historier om bakgrunnen for navnet. Den ene sier at to tatere kom i slagsmål om ei jente. Begge mistet livet, og de ble senket i tjønna. Den andre sier at tylldølene lenge hadde sett seg lei på at taterne stjal sauer på beite, og bestemte eg for å gjøre en ende på uvesenet. Ved Tatertjønna kom de over en tater og kona hans mens de stekte sau på bål. En av tylldølene skjøt etter mannen, men geværet klikket. "Det klikker i skogen far", sa taterpøla. "Nei det spraker i steika", sa mannen. Nå hadde tylldølen fått ladd om og sendte et drepende skudd. Liket av tateren ble veltet i tjønna.
Olsberg/Prestegården. Etter å ha passert Tatertjønna kommer leden inn på den gamle setervegen fra Tylldalen til Aumdalen. Denne følger vi delvis på den nybygde vegen, delvis på den gamle tvers over Rivdalen. Helt framme på kanten ned mot Tylldalen tar vi av ned Bekkjedalen fram til Olsberg (Olavsberget) i Tylldalen. Den siste biten ned dalsida er bratt, men går på sterke stier og gjennom frodig landskap, og vi har fin utsikt over Tylldalen. Rett imot oss ruver Tronden 1666 m o.h. I det fjerne ser vi også Rondane. Rett nedenunder oss ser vi Tylldalen kirke. Vi avslutter etappen på Prestegården. Her lå kirka før den ble flyttet ned i dalbotn. |
Olsberg/Prestegården – Tynset sentrum
Denne etappen er en passende dagstur. Fra Prestgården svinger vi opp langs et gjerde, og skrår ganske bratt opp lia. Vi krysser en bekk, går langs en såttå, og kommer inn i ei gammel tømmerrenne gjennom delvis tett og gammel, frodig skog. Vi ender opp på en sterk seterveg. Denne følger vi så forbi avkjørselen til Storvordlia, hvor det er flere forekomster av skålgroper, til Småvangan, som vi passerer på en mindre sti. Her setres det om sommeren, så sjansen for å treffe på buskap i skogen er stor. Vi krysser en sterk seterveg som kommer fra Tylldalen og går til Aumdalen. Noe lenger framme kommer vi til Langsetra, som ligger på østsida av Jønnbekkjevorda. Her ble det brent varde i gamle dager for å varsle ufred.
Lenger framme passerer vi Sandbakktjønna. Under kamphandlingene i Tylldalen nyttårshelga 1718 mistet også svenskene folk. Da avdelinga vendte tilbake til Tynset langs den gamle allmannavegen, tok soldatene sine døde med da det var umulig å begrave dem i den hardfrosne jorda. I stedet ble de senket i Svensktjønna, den nordligste og største av de små tjønnene som følger etter Sandbakktjønna.
Ved setergrenda Kurøsta krysser elva Auma. Her er det grunt, og fullt mulig å komme tørrskodd over en varm sommerdag. Vi passerer ei seter og kommer opp på vegen like nord for Hemstadvangan. Dette er kanskje den største setergrenda i Tynset, i dag bygd ut med flere hytter. Noen få meter til venstre tar vi av på en sterk sti mot Haversvangan. Fra denne setra er det god utsikt mot Tronden og nordre del av Tylldalskjølen ned mot Tynset.
Fra Haversvangan kommer vi inn på Kjerkstien, som for en stor del er ødelagt av skogsdrift, og følger denne til vi krysser Skistuvegen. Videre framover kommer vi inn på en anlagt kultursti, ser jaktgroper, revehi, og får informasjon om vegetasjon og dyreliv på oppsatte tavler. Vi er nå på Såttåvegen på 660 meters høgde, strandbredden på Nedre Glåmsjø, som ble tappet ned under nedsmeltinga etter siste istid. Vi passerer Himmelberget og får flott utsikt over Tynsetbyen og Glåma. På andre sida av dalen ser vi den gamle bebyggelsen Neby og Tynset kirke. Litt lenger oppi lia lå de eldste kirkene på Tynset.
Vi svinger nå nedover mot Tynset sentrum. Når vi kommer ned til Haverslia boligfelt, følger vi gang- og sykkelstien inn mot sentrum og svinger inn på torget ved rådhuset, administrasjonssentret for Tynset kommune, og godt synlig fra langt hold.
Her er det naturlig å avslutte denne etappa.
Tynset – Vingelen
Dette er også en fin dagsetappe. Fra Tynset sentrum følger vi fortauet ned Brugata forbi Tynset Hotel, over Glåmbrua og videre på gang- og sykkelstien mot den gamle sentret Neby. Her tar vi av mot Tynset kirke. Her står milsteinen som viser hvor mange kilometer det er igjen til Nidaros. Et stykke opp i bakken svinger vi til høyre langs en kantvegetasjon inntil dyrka mark opp mot en bygdeveg. Litt til venstre bort på denne lå tomta etter de første kirkene i Tynset. Vi går videre opp Gammelallmannvegen, av gammelt folk også kalt Pilegrimsvegen. Snur vi oss, får vi et storslagent overblikk over Tynset, Glåma og Tronden i bakgrunnen. Vi ser også hvor vi kom ned på turen fra Tylldalen.
Den vegen vi nå går på, er et eldgammelt far mellom Tynset og Vingelen, utbedret som kjerreveg allerede på 1600-tallet, og sannsynligvis det eldste i Hedmark. Dette er en sommerveg. Vinterestid gikk ferdselen nede i dalbotnen langs Glåma. Det høgste punktet er Vesleåsen på 788 m o.h. Her er det lett å gå, men krattskog hindrer utsikten. Det lysner noe når vi kommer opp og får utsyn mot Milskiftevangan.
I et område sør for Milskiftetjønna, på et sted som kalles Tjurruflåkkågrubba, har gammelt folk fortalt at det skulle vært funnet gravhauger på østsida av vegen.
Ved Milskiftet møtes flere veger fra ulike steder i Tynset.
Forbi Milskiftetjønna krysser vi hovedvegen fra Tynset opp til Åsan. Her har vi et forsøksfelt for trær på venstre sida når vi går videre. Vi passerer også Vardtjønna, hvor skillet mellom Tynset og Tolga går. På venstre hånd har vi Nonsvorda, som vingilsingene kaller den, eller Vingelsvorda, som tynsetingene kaller den. Lenger framme kommer vi til Aasgårdsvangen, hvor du er velkommen inn på tunet for å se på bygningene. Det er også mulig å ringe for å avtale besøk med innlagt måltid.
Nå går det strake vegen til Vingelen hvor det er muligheter for overnatting, eller å bli hentet i bil.
|
