Barnevernloven gjelder ikke for det ufødte liv, og barnet må være født før det kan fattesvedtak om tiltak. Fylkesmannen har informert om at offentlige instanser ikke har lov til å sende bekymringsmelding på ufødt barn uten samtykke fra mor, da dette vil være brudd på taushetsplikt. De kan sende bekymringsmelding med samtykke. Det er likevel slik at informasjon barneverntjenesten er blitt gjort kjent med, uavhengig på hvilken måte, er informasjon barneverntjenesten kan handle ut fra.Mottar barneverntjenesten informasjon om bekymring for et ufødt barn, kan de be den gravide kvinnen komme inn til en samtale. Får barneverntjenesten da samtykke fra den gravide kvinnen, kan de foreta undersøkelser og iverksette tiltak før fødselen.

1. Noen ganger ser vi at andre barn ikke får den omsorgen vi mener de burde ha hatt.

Eksempler på dette kan være barn som er uten tilsyn, foreldrenes bruk av alkohol eller andre rusmidler, høyt konfliktnivå mellom foreldrene, vold og trusler, seksuelle overgrep, vedvarende dårlig hygiene, grov understimulering eller mangel på beskyttelse mot fysiske farer.

Hvordan kan du bli den voksne som utgjør en forskjell i dette barnets liv?

• Hvis mulig snakk med foreldrene om din bekymring eller snakk med barnet.
  Er du usikker på om din bekymring er alvorlig nok, ring gjerne barneverntjenesten for å
  drøfte saken. Du trenger ikke å presentere deg eller si navnet på familien eller barnet
  det gjelder. NB. Gjelder bekymringen mistanke om vold eller seksuelle overgrep i
  hjemmet, MÅ du melde fra til barneverntjenesten eller politiet UTEN å snakke med
  foreldrene.

Kan jeg melde anonymt?

• Som privatperson kan du velge å være anonym når du melder din bekymring, både
  muntlig og skriftlig. En melder er likevel kun anonym hvis vedkommende ikke sier
  hvem han/hun er til barneverntjenesten.
• Dersom melder sier hvem han/hun er, enten skriftlig eller muntlig, men likevel ønsker
  å være anonym, kan barneverntjenesten vurdere å holde tilbake melderens identitet.
  For å kunne gjøre denne vurderingen, må det foreligge tungtveiende grunner for det,
  for eksempel at det foreligger en fare for hevnaksjoner. Det presiseres at anonymitet
  ikke kan garanteres i slike tilfeller. Dersom meldingen medfører at det blir en sak i
  Fylkesnemnda, kan melderen få vitneplikt. I tillegg er det slik at bestemmelsen i
  forvaltningsloven §19, 2.ledd bokstav b, som barnverntjenesten bruker for å holde
  tilbake melders identitet, ikke gjelder for dokumenter som blir fremlagt for
  Fylkesnemnda.

2. Noen ganger føler vi at vi ikke klarer å håndtere våre egne barn slik vi ønsker

Eksempler på dette kan være utfordringer med å sette grenser, sinneproblematikk hos barnet eller den voksne, utfordringer med å takle andre følelser hos barnet, barnets bruk av narkotika eller at barnet stjeler/lyver. Du kan snakke med helsesøster, fastlegen din, læreren til barnet eller noen andre du har tillit til. De kan veilede deg og hjelpe deg videre til riktig hjelpeinstans. Du kan også ringe barneverntjenesten og drøfte saken uten å si navnet ditt, eller be om å få en samtale på kontoret for veiledning og råd.

Her finner du forslag til hvordan du kan gå frem når du er bekymret for et barn:

1. Finn ut hvorfor du er bekymret.

a. Hva sier barnet som gjør deg bekymret?

b. Hva gjør barnet som gjør deg bekymret?

c. Hvor lenge har du vært bekymret?

d. Hvor ofte har du vært bekymret?

2. Snakk deretter med lederen din eller en kollega om bekymringen. Etter samtalen kan dere komme frem til en av disse konklusjonene:

a. Vi er ikke bekymret.

Ved en slik konklusjon behøves det ikke å gjøre noe mer, men hvis du fortsatt mener at det foreligger tegn på alvorlig omsorgssvikt eller at barnet blir mishandlet, skal du ifølge loven, på eget initiativ, melde fra til barneverntjenesten.

b. Vi er usikre.

Dere kan ringe barneverntjenesten for å drøfte deres bekymring uten å si navnet på barnet.

c. Vi er bekymret.

I de aller fleste tilfellene bør dere da snakke med barnet og/eller foreldrene for å informere om deres bekymring og forsøke å finne løsninger i felleskap.

NB. Foreldrene skal ikke involveres ved mistanke om straffbare handlinger f.eks. vold eller seksuelle overgrep. Da skal dere ta direkte kontakt med barneverntjenesten.

3. Snakk med foreldrene og barnet

a. Fortell det du har sett

Faktaopplysninger, ikke synsing eller det du tror/mistenker.
Deler foreldrene din bekymring?
Skriv referat som sendes ut til foreldrene

b. Oppsummer samtalen med din leder eller en kollega

Er dere fortsatt bekymret?

4. Finn ut hva som må gjøres

a. Vi ordner opp selv

Finn tiltak og oppfølging i samarbeid med foreldrene. Konkretiser tiltakene og hvem som har ansvar for hva. Skriftliggjøring er viktig. Dersom det ikke blir enighet om samarbeid, må dere vurdere om  bekymringer er så alvorlig at barneverntjenesten likevel skal involveres.

b. Vi trenger støtte fra andre

I samråd med foreldrene kan dere finne ut av hvem som best mulig kan hjelpe. Eksempler kan være helsestasjonen, PPT, BUP, familievernkontoret, barneverntjenesten, fastlege med flere.

Barneverntjenesten kan også være med i samtaler med foreldre hvor informasjon om hva vi kan bistå med blir gitt.

c. Bekymringen er så alvorlig at barneverntjenesten kontaktes.

Dere kan melde skriftlig bekymring eller ringe barneverntjenesten for å be om et møte.

Alvorlig bekymring for et barn utløser opplysningsplikten. Ved mindre bekymring sendes

bekymringsmelding til barneverntjenesten i samarbeid (samtykke) med foreldrene.

Gå til opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger