Barneverntjenesten i Nord-Østerdal

Kommunene Alvdal, Folldal, Tolga, Tynset og Rendalen har felles barneverntjeneste med hovedkontor på Tynset. Ved behov har vi tilgang på kontorer og møterom i hver av kommunene.

Barneverntjenesten i Tynset har i tillegg en avdeling for enslige mindreårige.

Til informasjon vil vi i perioder ha med oss høyskolestudenter i praksis.

Vakttelefon (hverdager kl.09.00 - 15.30): 47 97 67 80.

Åpen dag

Barnevern

Kontakt ansatte
Informasjon om barneverntjenesten

Informasjon om barneverntjenesten

Bekymret for ufødt barn?

Barnevernloven gjelder ikke for det ufødte liv, og barnet må være født før det kan fattesvedtak om tiltak. Fylkesmannen har informert om at offentlige instanser ikke har lov til å sende bekymringsmelding på ufødt barn uten samtykke fra mor, da dette vil være brudd på taushetsplikt. De kan sende bekymringsmelding med samtykke. Det er likevel slik at informasjon barneverntjenesten er blitt gjort kjent med, uavhengig på hvilken måte, er informasjon barneverntjenesten kan handle ut fra.Mottar barneverntjenesten informasjon om bekymring for et ufødt barn, kan de be den gravide kvinnen komme inn til en samtale. Får barneverntjenesten da samtykke fra den gravide kvinnen, kan de foreta undersøkelser og iverksette tiltak før fødselen.

Privatperson og bekymret for et barn

1. Noen ganger ser vi at andre barn ikke får den omsorgen vi mener de burde ha hatt.

Eksempler på dette kan være barn som er uten tilsyn, foreldrenes bruk av alkohol eller andre rusmidler, høyt konfliktnivå mellom foreldrene, vold og trusler, seksuelle overgrep, vedvarende dårlig hygiene, grov understimulering eller mangel på beskyttelse mot fysiske farer.

Hvordan kan du bli den voksne som utgjør en forskjell i dette barnets liv?

  • Hvis mulig snakk med foreldrene om din bekymring eller snakk med barnet.
    Er du usikker på om din bekymring er alvorlig nok, ring gjerne barneverntjenesten for å
    drøfte saken. Du trenger ikke å presentere deg eller si navnet på familien eller barnet
    det gjelder. NB. Gjelder bekymringen mistanke om vold eller seksuelle overgrep i
    hjemmet, MÅ du melde fra til barneverntjenesten eller politiet UTEN å snakke med
    foreldrene.

Kan jeg melde anonymt?

  • Som privatperson kan du velge å være anonym når du melder din bekymring, både
    muntlig og skriftlig. En melder er likevel kun anonym hvis vedkommende ikke sier
    hvem han/hun er til barneverntjenesten.
  • Dersom melder sier hvem han/hun er, enten skriftlig eller muntlig, men likevel ønsker
    å være anonym, kan barneverntjenesten vurdere å holde tilbake melderens identitet.
    For å kunne gjøre denne vurderingen, må det foreligge tungtveiende grunner for det,
    for eksempel at det foreligger en fare for hevnaksjoner. Det presiseres at anonymitet
    ikke kan garanteres i slike tilfeller. Dersom meldingen medfører at det blir en sak i
    Fylkesnemnda, kan melderen få vitneplikt. I tillegg er det slik at bestemmelsen i
    forvaltningsloven §19, 2.ledd bokstav b, som barnverntjenesten bruker for å holde
    tilbake melders identitet, ikke gjelder for dokumenter som blir fremlagt for
    Fylkesnemnda.

2. Noen ganger føler vi at vi ikke klarer å håndtere våre egne barn slik vi ønsker

Eksempler på dette kan være utfordringer med å sette grenser, sinneproblematikk hos barnet eller den voksne, utfordringer med å takle andre følelser hos barnet, barnets bruk av narkotika eller at barnet stjeler/lyver. Du kan snakke med helsesøster, fastlegen din, læreren til barnet eller noen andre du har tillit til. De kan veilede deg og hjelpe deg videre til riktig hjelpeinstans. Du kan også ringe barneverntjenesten og drøfte saken uten å si navnet ditt, eller be om å få en samtale på kontoret for veiledning og råd.

 

Offentlig ansatt eller jeg jobber med barn og er bekymret

Her finner du forslag til hvordan du kan gå frem når du er bekymret for et barn:

1. Finn ut hvorfor du er bekymret.

a. Hva sier barnet som gjør deg bekymret?

b. Hva gjør barnet som gjør deg bekymret?

c. Hvor lenge har du vært bekymret?

d. Hvor ofte har du vært bekymret?

2. Snakk deretter med lederen din eller en kollega om bekymringen. Etter samtalen kan dere komme frem til en av disse konklusjonene:

a. Vi er ikke bekymret.

Ved en slik konklusjon behøves det ikke å gjøre noe mer, men hvis du fortsatt mener at det foreligger tegn på alvorlig omsorgssvikt eller at barnet blir mishandlet, skal du ifølge loven, på eget initiativ, melde fra til barneverntjenesten.

b. Vi er usikre.

Dere kan ringe barneverntjenesten for å drøfte deres bekymring uten å si navnet på barnet.

c. Vi er bekymret.

I de aller fleste tilfellene bør dere da snakke med barnet og/eller foreldrene for å informere om deres bekymring og forsøke å finne løsninger i felleskap.

NB. Foreldrene skal ikke involveres ved mistanke om straffbare handlinger f.eks. vold eller seksuelle overgrep. Da skal dere ta direkte kontakt med barneverntjenesten.

3. Snakk med foreldrene og barnet

a. Fortell det du har sett

Faktaopplysninger, ikke synsing eller det du tror/mistenker.
Deler foreldrene din bekymring?
Skriv referat som sendes ut til foreldrene

b. Oppsummer samtalen med din leder eller en kollega

Er dere fortsatt bekymret?

4. Finn ut hva som må gjøres

a. Vi ordner opp selv

Finn tiltak og oppfølging i samarbeid med foreldrene. Konkretiser tiltakene og hvem som har ansvar for hva. Skriftliggjøring er viktig. Dersom det ikke blir enighet om samarbeid, må dere vurdere om  bekymringer er så alvorlig at barneverntjenesten likevel skal involveres.

b. Vi trenger støtte fra andre

I samråd med foreldrene kan dere finne ut av hvem som best mulig kan hjelpe. Eksempler kan være helsestasjonen, PPT, BUP, familievernkontoret, barneverntjenesten, fastlege med flere.

Barneverntjenesten kan også være med i samtaler med foreldre hvor informasjon om hva vi kan bistå med blir gitt.

c. Bekymringen er så alvorlig at barneverntjenesten kontaktes.

Dere kan melde skriftlig bekymring eller ringe barneverntjenesten for å be om et møte.

Alvorlig bekymring for et barn utløser opplysningsplikten. Ved mindre bekymring sendes

bekymringsmelding til barneverntjenesten i samarbeid (samtykke) med foreldrene.


Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

 

Slik jobber vi med meldinger
Slik jobber vi med undersøkelser
Slik jobber vi med hjelpetiltak
Slik jobber vi med fosterhjem

 

Ofte stilte spørsmål

Ofte stilte spørsmål

Foreldrekonflikt - kan barneverntjenesten bestemme hvor barnet skal bo?

Uenighet mellom foreldre knyttet til hvor et barn skal bo reguleres av Barneloven.

Barneverntjenesten har i utgangspunktet ikke myndighet i disse sakene og det henvises til familievernkontor eller advokat.

Hva kan du gjøre hvis du eller noen du vet om ikke har det bra hjemme?

Hvis du ikke kan eller vil snakke med foreldrene dine om det som er vanskelig, så er det likevel viktig at du forteller det til noen andre voksne.

Kanskje kan du snakke med:

  •  Andre voksne i din familie
  •  Læreren din
  •  Helsesøster
  •  Skolelegen
  •  Treneren din
  •  Naboen din
  •  Foreldrene til en venn/venninne

Hvis du ikke vil snakke med noen voksne du kjenner kan du ringe gratis til «Alarmtelefonen for barn og ungdom» tlf. 116 111 www.116111.no, eller ringe/chatte gratis med «Hjelpelinjen for barn og unge» tlf. 800 333 21 www.korspahalsen.no

Hvem kan hjelpe til når foreldre ikke er enig om samvær?

Samvær mellom foreldre og barn reguleres av Barneloven. Barneverntjenesten har i utgangspunktet ikke myndighet i disse sakene og det henvises til familievernkontor eller advokat.

Vil barneverntjenesten alltid snakke med begge foreldrene, selv om de ikke bor sammen?

Nei, men barneverntjenesten ønsker som regel å snakke med begge foreldrene. Det er likevel bekymringens innhold som avgjør nødvendigheten av å snakke med begge foreldrene.

Kan jeg sende beskymringsmelding til barneverntjenesten anonymt?

Som privatperson kan du velge å være anonym når du melder din bekymring, både muntlig og skriftlig. En melder er likevel kun anonym hvis vedkommende ikke sier hvem han/hun er til barneverntjenesten. Dersom melder sier hvem han/hun er, enten skriftlig eller muntlig, men likevel ønsker å være anonym, kan barneverntjenesten vurdere å holde tilbake melderens identitet. For å kunne gjøre denne vurderingen, må det foreligge tungtveiende grunner for det, for eksempel at det foreligger en fare for hevnaksjoner. Det presiseres at anonymitet ikke kan garanteres i slike tilfeller. Dersom meldingen medfører at det blir en sak i Fylkesnemnda, kan melderen få vitneplikt. I tillegg er det slik at bestemmelsen i forvaltningsloven §19, 2.ledd bokstav b, som barnverntjenesten bruker for å holde tilbake melders identitet, ikke gjelder for dokumenter som blir fremlagt for Fylkesnemnda. Offentlig ansatte, som sender bekymringsmelding i kraft av sitt arbeid eller ut fra informasjon de har fått gjennom sitt arbeid, kan ikke være anonyme.

Hva er fylkesnemnda?

Fylkesnemndene er domstolslignende og uavhengige statlige organ, som avgjør nærmere bestemte saker etter barnevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven og smittevernloven (fylkesnemdene.no). Det er Fylkesnemndas jobb å bestemme i tvangssaker hvor barneverntjenesten og familier er uenige om omsorgssituasjonen for et barn.

Hvilken rolle har fylkesmannen?

Fylkesmannen fører tilsyn med det arbeidet som barneverntjenesten utfører. De kan opprette en tilsynssak ut fra klage eller henvendelser fra foresatte eller andre involverte i en barnevernssak. Hvis dette skjer, må barneverntjenesten redegjøre for det arbeidet som er gjort i saken. Utfra dette gir fylkesmannen en skriftlig tilbakemelding. Barneverntjenesten er pliktig til å følge opp de tilbakemeldinger som gis. Fylkesmannen er også klageinstans for vedtak som barneverntjenesten fatter (ikke plasseringsvedtak-da er det Fylkesnemnda).

 

Skjema
Meldingsskjema
Forespørsel om partinnsyn
Rapport støttekontakt
Rapport besøkshjem/ressurshjem
Rapport tilsynsfører
Timelister støttekontakt
Timelister besøkshjem/ressurshjem

 

Kontakt

Kjersti Sommerstad Juveli
Tjenesteområdeleder
E-post
Telefon 62485141/91345586
Mobil 913 45 586